Solo show
Dialoger III
Festspillene i Nord-Norge

Dialogen menneske rein

Nils Oskal Filosof

I samfunn som lever med rein, og ikke bare av rein, er det nødvendig å sette fokus mot reinen.

Johan Turi (1854-1936) anbefalte å se nærmere på reinen for å få et klarere grep om oss selv. Han reiste også tvil om rangeringen av forholdet menneske og rein. I det mennesket betrakter seg som subjekt og herren i dette forholdet, så står det i fare for å tape seg selv av synet ved å tildekke de formålene og motivasjonene som reinen gir oss.

Det er familielikhet mellom Johan Turi og Aslaug Juliussen. Hun retter også blikket mot reinen ved å vise oss hva som hører reinen til, og hvordan reinens tilhørighet til seg selv både forener og adskiller menneske og rein. Hun påminner oss hvordan respekten for reinens integritet er sammenflettet med vår aktelse av oss selv.

Det er vanskelig å se det man ser med. Hvordan rette blikket mot noe man alltid har for øye. Hvordan få frem det usynlige i det vi ser. Det er lettere å se splinten i vår nestes øye enn bjelken i vårt eigen, heter det fra gammelt av. Det er mulig at bjelken ser vi ikke, fordi det er den vi ser med. Aslaug Juliussen forsøke å skyve noe inn i synsfeltet vårt, som er vanskelig å få inn der. Hun skaper en utside på oss selv ved å sette på spill våre egne avgrensninger av oss selv via reinen og dens avgrensninger. Det gjør hun ved å sammenstille ubearbeidete og bearbeidete ting, ved å sammenstille ulike deler av rein som inngår i menneskelige formål og motivasjoner, med deler som ikke inngår i slike sammenhenger.

Ulike deler av reinen fremstilles på en påfallende måte, slik at man får sjansen til å oppdage at det ”selvsagte” ikke er selvsagt, og det ”greie” ikke er greit. Det tilvante vises frem som påfallende og fremmed, Deler av rein inngår i uvante sammenhenger og uvante sammenstillinger, samtidig som disse sammenstillingene av rein og menneskeskapte ting slår oss på en eller annen måte. Det slående må vises, og kan ikke utsies med ord.

Det dialogiske består i å la utstillingen gjøre seg gjeldende overfor oss ved å la den tale til oss, som noe som har noe å si oss, som kan betviles og tilføyes noe. Ved å tillate å bryne oss på utstillingen, kan vi ikke bare spille på våre distinksjoner, men også sette disse på spill.

Katalogen til utstillingen Dialoger, 2001

ISBN 82-995936-0-3