PRESSEMELDING – AVISA VÅRT LAND
Kvinnekunst blir oversett
Gunnar Danbolt
Publisert 7 Mars 2014. Oppdatert 23 April 2014
To av tre billeskunstnere er kvinner. Likevel kjøper museene mest kunst av menn. – Selv om de er viktige kunstnere, behandles de som en utgruppe, sier bokaktuelle Gunnar Danbolt.
Han har skrevet en 350 siders bok om kunst etter 1960. Særlig norsk er kunsten ikke.
– Kunstnerne er internasjonalt orienterte og lite opptatt av det nasjonale. Å spørre etter det norske ved norsk kunst er et forlatt stadium.
Norsk kunst har aldri vært så internasjonal som i dag.
– Mange norske kunstnere er store ute. De fineste institusjoner står åpen for dem. Er det et kriterium for en gullalder, er vi inne i en rik periode i dag, sier Danbolt.
Men altså rikest for mannlige kunstnere. Også store museer i utlandet foretrekker menns kunst.
– Kvinnene er viktig innenfor alle de tendensene jeg har skrevet om, likevel behandles de som et utgruppe. Institusjonene forsvarer seg med at de bare har ett kriterium og det er det estetiske eller kunstneriske. Det forundrer meg, sier Danbolt.
Kvinner er utgruppe. Han refererer til at museene også vil forsvare seg med at de er blitt bedre, og at de store museene i utlandet ikke er bedre. Begge deler stemmer. Etter århundreskiftet har bildet endret seg. Ifølge 2010-statestikk er fordelingen på innkjøp 63 og 37 prosent.
– Tallene er likevel langt fra tilfredsstillende
Pompiduo-senteret i Paris ligger på 17 prosent. For London-museene Tate Britain og Tate Modern er andelen kunst laget av kvinner på 13 prosent. Tallene gjengis i Danbolts bok.
En annen forklaring er at samlingene delvis er bygd opp tilbake til en tid da mannlige kunstnere var enestående. Danbolt peker på Nasjonalmuseet i tiåret 1990-2000 kjøpte mer enn ti verk av menn for hvert verk av en kvinne.
Hvorfor er det slik? spør Danbolt.
En ond sirkel mener han det er; noen er i siget og blir mye omtalt.
– Men hvis du ikke har utstilling på de riktige stedene, er det ingen presse som interesserer seg for deg, sier Danbolt.
Samisk kunst oversett. Under arbeidet med boken slo det Danbolt at også samiske kunstnere er oversett. Derfor er det blitt et helt kapittel om dem iboken der han viser noe av det som skjer i samisk kunst.
– Den samiske kunstneren Aslaug Juliussen er kjent i Nord-Norge, men ufortjent lite i sør. Derfor er hun med flere steder i boken, sier Danbolt.
En rekke av våre ledende billedkunstnere er kvinner og er godt representert i museene.
– Er de først kommet inn er de med flere steder. Men det er så mange som ikke er det. Slike som Ingrid Berven, Ida Helland-Hansen, Aslaug Juliussen og for så vidt også Borgny Svalastog, sier Danbolt.